Personlig innlegg

SÅ MANGE FØLELSER

13 Reasons Why, for en serie sier bare jeg. Du blir følelsesmessig involvert i serien fordi du vet det er en realitet av hva som foregår den dag i dag. Budskapet i denne filmen er så bra, og det er så viktig at flere skjønner at de kan være med på å gjøre en forskjell som kan ha en stor betydning for noen andre. Ved å bare vise at du bryr deg litt og lytter for eksempel - det er vel ikke så vanskelig? Denne serien her vil jeg anbefale til absolutt alle, uavhengig av kjønn og alder. Jeg sitter igjen med så mange tanker, følelser og spørsmål etter å ha sett ferdig denne serien på under 2 døgn. Noe som ga meg en kraftig flashback var episoden med rådgiveren på skolen deres. Jeg selv har gått til rådgiver på videregående av andre grunner enn det som det handler om i serien og tror dere jeg fikk den hjelpen jeg trengte? Nei. Jeg fikk beskjed om å droppe ut av skolen for å få det bedre, og det var bare uker før det var sommerferie. Det jeg trengte var støtte og motivasjon, ikke råd til å gi opp. Ikke alle er egnet til å ha en slik jobb, og det skjønte jeg da jeg automatisk reiste meg opp og gikk derfra. Det var som en refleks, noe som bare sa ifra til meg at jeg burde gå. Du åpner deg som en bok og deler personlige ting med en som skal sitte der for å hjelpe deg, men eneste du får svar på er at du ikke skulle sagt en dritt. Man skal ikke føle seg mer shitty etter et slikt besøk, men det gjorde jeg. Det var første og siste gangen jeg gikk til en rådgiver. Det var to lærere (en på ungdomsskolen og en på videregående) og en helsesøster som forstod at jeg ikke hadde det bra uten at jeg hadde sagt et ord til dem. Det sa så mye om dem og det betydde mye for meg.

Alle sliter med sitt, uansett om det er noe stort eller lite. Folk trenger hjelp, støtte og en skulder å kunne lene seg på uansett hvor ung eller gammel man er. Man må bare prøve å være litt mer åpen om hjelp, selv om man ikke vil virke svak, oppmerksomhetssyk eller være redd for hva andre skal tro/ synes om deg. Jeg har vært der selv, fikk noen slag i trynet men det gikk bra til slutt.



Har du noe du vil dele med meg & har du sett serien?♥

SVAR PÅ SPØRSMÅLSRUNDEN DEL 2

Hvilken parfyme bruker du?
Nå for øyeblikket bruker jeg YSL Black Opium.

Leser du noen blogger? isåfall, hvilke?
Jeg leser seriøst aldri blogger, og det er litt sykt å si når jeg selv er en blogger. Liker å følge såkalte bloggere på Instagram, hvis jeg kan redde meg inn litt med det hehe.

Kan du gå i spagaten?
Nei, men kanskje det skal bli et av målene mine for 2017 - hadde vært kjekt å kunne det. Et lite partytriks!!

Hvor mange land har du vært i?
Sverige, Danmark, Spania, Portugal, Tyrkia, Hellas, USA & England. Jeg vil reise myyyyyye mer!

Har du et drømmereisemål?
Vel, et at de blir oppfylt nå i år da jeg reiser med Camilla, Ida og Martina til Bahamas (ÆÆÆÆÆH!!!!!). Den drømmen har jeg hatt helt siden jeg var 14-15 år.

Hvis du måtte skiftet navn, hvilket navn ville du valgt?
Hm, denne var vanskelig.. Jeg ville hvert fall hatt et kortere navn enn Madeleine. Et som er fengende og fresht, men hvilket har jeg ikke peiling på. Jeg er den personen som sikkert får en baby og ikke gir den et navn før det har gått uker..... Shit, jeg må google navn.

Hva er favorittsmaken din på iskrem?
Vanilje, naaaaaam!

Liker du vanlig melkesjokolade, eller skal det være en blanding? f.eks oreomelkesjokolade, daim osv.
Oh honey, I'll take both. Jeg er kjempeglad i den vanlige sjokoladen, men chrispo og daim er høyt oppe på listen de òg.

Hva var den forrige boken du leste?
Twilight, første og siste boken jeg klarte å lese uten å jukse.

Hvilken film så du sist?
The Accountant.

Har du sett noen "oppvekkende" filmer, som har gitt deg noe å tenke på?
Hver eneste film jeg ser får meg til å tenke litt dypt faktisk, uavhengig av hva det handler om. Men jeg er fryktelig glad i å se filmer, fordi jeg lever meg skikkelig inn i dem og da dukker det mange tanker opp. En som knuste hjertet mitt var American Sniper, satt igjen med blandede følelser og tanker om hvor urettferdig og feil folk blir behandlet.

Hva er yndlingsmiddagen din?
Alt som innebærer poteter. Med andre ord; Det skal svært lite til for å tilfredstille meg, bare sier det.

Hva var ditt beste fag på skolen?
Gym.

Hva får deg til å føle deg trygg?
Rommet mitt. Jeg har hatt det hele livet mitt, og det har liksom vært der for meg (haha?). Men jeg må også nevne de som står meg nærmest, de har stilt opp så mye for meg og jeg vet at jeg har dem for alltid.

Nevn en dårlig vane du har?
Jeg er dårlig på å skylle tallerken med èn gang etter jeg har spist opp. For eksempel akkurat nå så har jeg 2 tallerkener på rommet mitt.

Hvis du kunne hatt en superkraft, hvilke ville du valgt?
Å kunne lese andres tanker eller å fly. Munnen sier en ting, mens øynene sier noe annet. Jeg har en frihet uten å kunne fly som jeg bare elsker, men jeg vil så gjerne kjenne på den friheten ved å kunne fly hvor jeg vil når som helst.

Fortell om et øyeblikk du var så flau at du bare ville forsvinne.
Det må fakisk være den gangen jeg skulle selge impregnering til en kunde som skulle kjøpe sko. Jeg sa hun burde sammenligne det med en kondom for ekstra beskyttelse. Hun ble rød i trynet, og jeg vet da faen hvor rød jeg ble men jeg skal si dere en ting; Jeg er DRITklein når det først er kleint.

Hva er det slemmeste noen har sagt til deg?
Oi wow.... Denne var vanskelig siden jeg heldigvis ikke har fått mye slengt i ansiktet. Men en ting jeg ikke glemmer er da jeg ble kalt for misfoster på skolen fordi jeg ble født med kun ett øret.

Hva er bakgrunnsbildet på telefonen din?


Tok dette mens jeg og jentene var i Spania. Jeg bare elsker palmer.

Hvilken farge er din favoritt?
Når det gjelder farger på klær så er det svart, hvitt, beige og grå. Men av andre grunner sier jeg fargen blå, på grunn av at havet fascinerer meg.

Hva er yndlingsdesserten din?
Crème brûlèe eller Panna Cotta.

Tar du sol? Hvis ja, hvor lenge og ofte?
Maks 2 ganger i måneden i 28 minutter hver gang.

Hvor drar du ut på byen?
Stort sett i Moss på Lux, siden det er nærmest. Men noen sjeldne ganger ender vi opp i Fredrikstad. Men i Oslo er det et rent kaos, der drar man dit det er plass egentlig hahaha.

Hva slags kaffe kjøper du når du er på kafé?
Iskaffe med karamellsmak <3

Kunne du noen gang prøvd å farget håret? Hvis ja, hvilken farge?
Ja, jeg hadde ikke hatt noe imot å prøve en mørkere hårfarge. Men jeg holder meg helst til den naturlige hårfargen min, siden det tok meg så mange år før jeg fikk den tilbake.

Bleker du tennene dine?
Kanskje 2-3 ganger i året fordi jeg er dritlat på den fronten.

Tips til å finne ut hvem som er ekte venner?
Det finnes ikke tips å gi, det er noe du av ren natur vil finne ut av med tiden. Det tok lang tid for meg, men det var så verdt det.

Sover du med vinduet åpent?
På sommeren, men aldri i LIVET om jeg hadde gjort det nå på vinteren.

Drikker du?
Ja.

Har du noen tatoveringer? Er det noen tatoveringer du ønsker å ta?
Jeg har ingen tatoveringer, og har heller ikke planer om å ta noen tatoveringer før det er noe veldig betydningsfullt for meg.

Topp 3 nettsider å handle fra?
Asos, Nelly & Junkyard.

Favoritt youtuber?
Er aldri på YouTube.....

Er du helt norsk ?
Jeg er 100% norsk, men kan forstå at noen lurer siden jeg har mørke trekk.

Hva bruker du mest av gstreng og hipster?
G-streng, jeg har svært få hipster truser.

Hva sover du i?
Nattkjole eller en stor t-skjorte.

Er du hekta på noen sanger nå for tiden?



Hvordan boksemodell bruker du? Har vanvittige korte bein, slit veldig med å finne en modell!
I feel ya!!! Jeg bruker Dr.Denim Lexy og Joni Petite fra TopShop i lengde 30.

Hvordan ser ditt drømmeliv ut?
En ring på fingeren, en trofast mann ved min side, barn og hund i ett trygt og godt hjem. Klisjè å si, men det er faktisk det jeg ønsker meg.

Hvor høy er du og hvilken skostrl bruker du?
Jeg er 165 og bruker størrelse 37 i sko.

Hvilke bloggere på topplista i Norge liker du mest og minst?
Jeg leser sjeldent blogger, men Sophie Elise har overrasket meg enormt med stemmen hennes. Bloggerne jeg liker minst er nok MammatilMichelle & Isabel Raad på grunn av måten de liker å sjokkere lesere med overskrifter - og så er det ikke noe stort som har skjedd i innlegget.

Hvilken blogger respekterer du mest og blir mest inspirert av?
Jeg respekterer Sophie Elise med tanke på den ekstreme forvandlingen hennes som blogger. De jeg blir mest inspirert av er motebloggere som Kenza, Fanny Lyckman og Janni Delèr.

Hvordan klarte du å gå opp i vekt uten å bli redd for at kroppen forandret seg i speilet etc? Du er en stor inspirasjon!
Vet du hva? Jeg måtte bare satse, i starten var det vanskelig å bli vant til de ekstra kiloene på kroppen. Men etterhvert la det seg overalt, så jeg følte meg normal og det var så godt. Tusen takk forresten!

Har du fått noen negative kommentarer ang. forandringene på kroppen?
Ja. Folk har sendt meg meldinger og lurt på hva som har skjedd med meg siden jeg har lagt på meg, noen mener jeg ser ulykkelig ut nå, andre mener bare jeg så mye bedre ut da jeg veide 41-42kg og det synes jeg bare er helt sjukt. Jeg tar meg ikke nær av det fordi jeg har det bra nå, aldri hatt det bedre og jeg lar derfor ingen påvirke meg.

Er du fornøyd med brystene dine etter vektøkningen, siden du var litt misfornøyd før?
Jeg er ikke fornøyd med dem siden det fremdeles er like stor forskjell på dem. Men de har blitt litt større etter vektøkningen, og har ikke hatt noe imot det akkurat hehe.

Husker at du for en tid tilbake svarte lesere som påpekte at du var tynn, med at det bare var unormalt høy forbrenning, og at det ville gi seg innen du ble 25 år. Men som du allerede har fortalt, har du jo lagt på deg relativt raskt det siste året(og du ser dritbra ut, ikke misforstå meg!!!) Du var jo lenge svært tynn, så jeg lurer på om du, helt ærlig, har hatt et anstrengt forhold til mat/spiseforstyrrelse? Men at du på det tidspunktet dekket over det? Noe som i så fall ville vært veldig forståelig!

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg hadde en spiseforstyrrelse, uten at jeg visste det selv. Jeg var mye deprimert i en lang periode og det gjorde at jeg mistet matlysten. Jeg skulle gjerne vært hun som trøstespiste, men hos meg ble det stikk motsatt. Det gikk så langt at jeg måtte sykmelde meg og låse meg inne på rommet i 2 uker. Jeg klarte ikke å komme meg ut.

Jeg sliter selv med vektoppgang, og er redd for at blant annet gutter eller andre skal tenke at det ikke blir fint. Hadde du noen tanker rundt dette?
Et råd; Gi litt mer faen. Fokuser på deg og ikke hva gutter vil like. Det viktigste er at DU liker deg selv og har det bedre med deg selv. Folk vil like deg for akkurat den du er, uansett om det er med noen ekstra kilo på kroppen eller ikke. Hvis dem ikke gjør det, gjør du seg selv en tjeneste og blir kvitt folk du ikke trenger i livet ditt♥

Kan du fortelle litt om hva slags ting du spiste da du forsøkte å legge på deg, og hvor mange måltider om dagen + hvor store porsjoner? Rett og slett skrive litt mer detaljert om det? Jeg har gått mye ned i vekt dette året pga stress, matlysten har falt vekk og selv om det går bedre med meg nå så merker jeg at jeg gjerne vil få vekta mi tilbake litt kjappere. Håper du kan dele litt tips!

Jeg spiser fremdeles akkurat det samme som jeg spiste da jeg var på mitt tynneste. Men jeg kunne spise 2 måltider om dagen, og det var alt for lite og svært lite variert. Jeg spiste hver 3 time for å bli vant til å spise mer og få i meg mat oftere. Jeg spiste så store porsjoner jeg bare orket. Ikke vei maten du skal spise, spis til du er mett og spis mer av det du elsker ikke begrens deg med matinntaket. Jeg kan spise en hel pizza til frokost, eller lage noe lett som omelett og rundtstykker. Jeg er veldig glad i middager, så jeg lager gjerne middag til frokost også. Det er ikke en spesiell type mat jeg spiste, en god blanding av masse junk og litt mindre sunne ting, det er det som er greia. Jeg spiste bare mer av det jeg var glad i, spiste det oftere og jeg ble flink til å variere mer med maten. Jeg håååper du kommer deg opp igjen♥

Hvordan ser du på kroppen din idag kontra et år siden? Jeg synes det ser ut som du har gått ned litt etter du la ut innlegget om vektøkning, stemmer det?

Jeg ser en utrolig forandring, og ikke bare på kroppen men med meg selv. Jeg hadde ikke trodd at ved å gå opp 15 kilo skulle forandre meg så mye, men jeg er kjempeglad for at jeg gjorde det. Jeg har gått ned 1-2 kg, varierer fremdeles fra dag til dag og spørs veldig på hva jeg spiser så klart. Jeg har lagt merke til at kiloene har lagt seg litt flere steder på kroppen, enn hvor det la seg i starten som var på magen haha. Jeg vil fremdeles litt mer opp i vekt, kun for å se om jeg trives med det, og jeg legger merke til at det nå begynner å bli vanskeligere - kanskje fordi jeg brått raste opp i vekt.


Jeg sier det igjen; Jeg er faen meg så glad for at jeg la på meg 15 kilo.

Hvis dere fremdeles har noen spørsmål er det bare å stille dem her, så svarer jeg asap♥

SVAR PÅ SPØRSMÅLSRUNDEN DEL 1

Har du noen STORE hemmelige prosjekter på gang?
Hihi ja! Skulle gjerne ønske at jeg kunne dele det med dere, men det er som sagt hemmelig.

Hva gleder du deg mest til i 2017?
Det er ganske klisjè å si, men er gleder meg bare til å se hva dette året bringer. For jeg vet uansett at det kommer til å bli bedre enn 2016.

Hvilken maskara bruker du? Du har fantastisk fine vipper! :)
Tusen takk! Jeg bruker L'Oreal Telescopic i gull nå for øyeblikket.

Hva er favoritt godteriet ditt?
Alt som er surt egentlig, haha. Men det er ingenting som kan slå Kinder Country!!! Bestilte 80 sjokolader en gang, skulle egentlig bare ha 40 men hadde vist trykket èn gang for mye haha.

Hva er dine største planer for 2017?
Jeg har ingen store planer akkurat. Men det blir å være en god ansatt i den nye butikken jeg jobber i, få satt ordentlig i gang med et av de store prosjektene jeg holder på med og fokusere enda mer på meg selv og de rundt meg.

Når skal jobben din legges ned og hva skal du gjøre når din tid på Urban er forbi?
Urban Moss legges ned nå i slutten av januar. Jeg fikk tilbud flere steder i Urban, men valgte å takke ja til Urban Ski siden det er nærmest. Jeg gleder meg så mye at dere aner ikke. Jeg er så glad for at jeg faktisk får bli i Urban.

Hva mener du er meningen med livet?
Å vokse, lære, oppleve, føle. Å falle, men komme deg opp igjen og face det som knuste deg. Å gjøre ting som gjør deg lykkelig. Det er ikke alle som har denne muligheten, så for oss som har det burde gripe sjansen og leve mer. Vi har kun èn sjanse til å leve akkurat dette livet, så gjør mer av det som gjør deg glad. Det er SÅ mye jeg kan skrive innenfor dette temaet. Det er et så sterkt spørsmål som jeg kunne snakket om i timesvis faktisk.

Hvilke objektiv bruker du til kameraet ditt?
Jeg har et som er 14-42mm som jeg bruker til selfies og hverdagsbilder. Mens antrekksbilder bruker jeg 45mm objektivet. Jeg har lyst på 75mm objektivet nå da, siden det blurrer bakgrunnen enda mer og jeg er heeelt obessed med det.



Hvordan likte du skolen og hvordan var karakterene dine på VGs?
Jeg likte overhodet ikke skolen fordi jeg ikke hadde noen særlige venner - det var venner jeg bare var med i skoletiden og aldri ellers. Jeg følte meg ofte alene, flere ganger dro jeg hjem i fritimene og friminuttene siden jeg ikke hadde noen å være med. Karakterene var både og, i mine favorittfag gikk det bra og i mine dårlige fag gikk det ganske dårlig. Midt på treet.

Hva skal du gjøre i 2017?
Akkurat det jeg vil, og det er no joke. Jeg skal fortsette å jobbe i Urban og legge mer jobb i bloggingen, men jeg skal jammen meg gjøre mye annet av det jeg har lyst til òg.

Noe du drømmer om?
Man drømmer vel alltid om veldig mye, men akkurat nå så er ting faktisk veldig bra som det er. Likevel kan jeg ikke legge skjul på at jeg drømmer om å skaffe meg en valp.

Yrke du har lyst å bli?
Jeg aner faktisk ikke, og det er skummelt. Jeg hater å bli spurt om det fordi jeg faktisk ikke har peiling. Jeg føler jeg har det så bra der jeg er nå, men jeg vil heller ikke bare si meg fornøyd med dette. Jeg vil mer.

Hadde du villet være med på Bloggerne på TV2?
Kanskje, hvis jeg hadde gjort litt mer spennende ting i hverdagen min og reist mer rundt. Føler det kunne vært en kjempekul opplevelse, så hadde muligheten dukket opp og jeg hadde hatt et litt mer hektisk og spennende liv (lol) så hadde jeg takket ja.

Hvordan får du så fint, langt og sunt hår?
Først må jeg bare takke! Jeg gjør små ting som jeg tror gjør en stor forskjell, som å sove med fletter slik at jeg ikke ruller meg rundt i håret og jeg lar ofte håret mitt lufttørke. Jeg har sjeldent i hestehale, noe som røsker ut alt for mange hårstrå. Så har jeg også begynt på HairCare!

Hvor får du inspirasjon til klær fra?
Overalt, det er ikke tull engang. Jeg får det fra andre mennesker jeg møter på i gatene, på sosiale medier og ikke minst i hodet mitt. Det er vanskelig å forklare, for inspirasjonen kan være bare at plagget henger på en kleshenger liksom.

Hva er dine topp 3 favoritt par med sko?
Adidas NMD i knall rosa, Nike Juvenate i lysegrå & NLY Boots i helt hvit. Hvis dere vet om lignende modell i en annen farge, så rop ut - jeg vil ha dem i flere farger.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Husker at du skrev et innlegg før sommeren 2015 om at du hadde søkt om støtte til å endre på brystene dine. Har selv veldig stor forskjell og lurer derfor på om du fikk gjennomført dette? Har virkelig lyst til å gjøre noe med det fordi det plager meg veldig. Håper du kan svare på dette fordi jeg vet ikke hva jeg skal gjøre :)

Jeg fikk dette dekket siden det er en så stor forskjell på dem. Men jeg ville ikke ha silikon, men fettoverføring. Derfor fikk jeg beskjed om at jeg måtte legge på meg minst 10 kg for å kunne gjennomføre dette, så det er en av grunnene til at jeg gikk opp i vekt - fordi jeg vil forandre på dette. Jeg jobber fortsatt med å gå opp i vekt, så har ikke gjennomført dette enda men håper på å få det gjennomført veldig snart.

Skal du flytte til Oslo?
Det er ikke planen for 2017, men skal ikke si noe helt sikkert heller.

Hvis du ikke hadde vært blogger hva ville du ha jobbet med? Er ny leser❤😊
Da hadde jeg skaffet meg en fulltidsjobb på Urban, hahaha - jeg elsker den butikken alt for mye til å ha villet jobbe et annet sted.

Når var ditt første kyss?
Jeg tror ikke jeg hadde mitt første kyss før jeg gikk i 9-10. klasse? Og det var med en kompis av meg, hjemme hos meg med flere venner og alt ble bare veldig kleint etter den dagen. Vi kysset i mørket btw, litt romantisk var det. Hvertfall ikke som jeg kan huske.

Hvor mange kjærester har du hatt?
Sykt mange da jeg gikk på barneskolen. Jeg sa ja til alle som spurte på meg fordi jeg ikke klarte å si nei til noen. Meeen hvis vi skal se på seriøse forhold så har det kun vært en kjæreste.

Hva er din favorittserie?
Akkurat nå for øyeblikket er det New Girl. Jeg har blitt helt sykt hekta på denne serien, jeg har sett ferdig sesong 2 på under en dag nå snart... Måtte lukke Netflix og blogge, så jeg ikke ble helt gone i serien.

 Hvis du skulle ha studere, hva hadde du studert?
Økonomi eller noe innenfor mote.

 Hva er dine favoritt instagram-kontoer?
Jannid, insta_comedy, dirtydaddies, buzzfeedtasty, fannylyckman, jayalvarrez & alle igkontoer med hunder.

Hvordan klarer du å holde deg så brun og fin?
Jeg har en brunfarge som sitter veldig lenge faktisk, så hvis jeg tar sol 1-2 ganger i måneden - holder det lenge. Tusen takk forresten!

Hva er din ansiktsrense-rutine (hvis du har en ;) )?
Jeg har faktisk ingen! Eneste gangen jeg renser ansiktet er når jeg fjerner sminken med bare sminkeservietter og vann egentlig...

Trener du mye?
HAHA nei :-(

Har du noen nyttårsforsetter?
Et av ønskene mine er å bli flinkere til å trene, kanskje spise liiiiiitt sunnere og bare slå 2016 som har vært det beste året i mitt liv.

Hvor kjøper du oftest klær?
Nelly, Asos, Junkyard & Urban.

Har du noe på leppene på bildet her og i så fall hva? Det var superfin :)
Tusen takk! Her har jeg på meg Velvet Teddy fra Mac. Det har alltid vært favoritten min og det kommer alltid til å være favoritten.

Har lenge fulgt bloggen din, og elsker at du blogger om MAC leppestifter! Men har du mulighet til å lage en video eller innlegg om åssen de ser ut på?
Ååh, så glad jeg blir! Jeg har så klart muligheten til å lage et innlegg om hvordan de forskjellige leppestiftene ser ut på.


Er du forelsket?
Nei.

Hva var det beste med 2016 for deg?
At jeg ble 100% singel, jeg har aldri følt meg så levende før som det jeg gjør nå. Det er rart å si, men alt er bare så annerledes på en veldig positiv måte.

Hvorfor ble det slutt mellom deg og eksen?
Han var utro, og ikke bare èn gang.

Har du noen som helst kontakt med eksen?
Det popper opp en melding i ny og ne, men ikke noe mer enn det.

Er beach-IT over for alltid?
Ja.

Dater du noen for tiden?
Ja.

Siden du dater igjen, har du noen i kikkerten eller bare er du bare "på markedet"?
Jeg har noen i kikkerten.

Har du tenkt til å flytte hjemmefra i nærmeste fremtid?
Jeg har det i tankene, og skal se når jeg endelig finner meg en leilighet jeg har lyst til å bo i.

Hvordan har du det for tiden? Du har alltid sett utrolig bra ut men nå virkelig stråler det av deg. Blir glad bare å av lese bloggen din.
Tusen hjertelig takk, det er virkelig koselig å høre! Jeg har det helt fantastisk, mer er det ikke å si.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Del 2 med vekt & diverse spørsmål kommer om et par dager, slik at det blir litt mellomrom - håper det går fint & at dere fikk svar på det dere lurte på. Hvis ikke bare still meg flere spørsmål i dette innlegget, så svarer jeg dere asap♥

FORSIDEPIKE

WIII! I går kom avisa jeg hadde ventet på i noen dager. Dere husker intervjuet jeg skrev om? Det skulle handle om temaet forbilde og selvfølgelig litt om mote. Det var veldig lenge siden sist jeg hadde latt meg intervjue av noen, siden jeg rett og slett bare hadde negative følelser om det. Det var på tide å gjøre noe med det, og jeg er kjempeglad for at jeg takket ja til dette intervjuet. Jeg har fått så mange koselige tilbakemeldinger på saken om meg, og det gjør at jeg gir meg selv en liten klapp på skulderen. Det kan man si seg fortjent til når man til og med ble forsidepike i Byavisa!!! Det er ikke ofte det føles riktig ut å skryte av meg selv på bloggen, men denne gangen gjør jeg det med hodet hevet. Det føles bare mer og mer ut som at 2017 kommer til å bli et bedre år enn 2016, og det gjør meg så glad.

Jeg har mine dager hvor jeg blogger fryktelig sent, men i dag.... Wow. Jeg startet på Urban klokken 16 i dag, og helt fra jeg kom på jobb til overtid på grunn av kundeflommen så har det vært kaos. Det kaoset var så positivt som det går an å bli. Det var kjempegøy på jobb, man stod ikke stille i et sekund før det var på med turboknappen. Det beste er alle kundene som sier det er så trist at vi skal legge ned, fordi de liker oss ansatte, kundeservicen og spesielt butikken. Hjertet mitt blir så varmt da♥

Jeg vet ikke om dere får lest saken så tydelig her på bildene, men eventuelt prøv å zoome inn teksten? Eventuelt får jeg endre på innlegget og skrive ned teksten. Så si ifra!!!




Hvor jobber du hen & trives du der?♥

UKEN SOM HAR GÅTT

Ukens tanke: Det er virkelig på tide å få ut mer av klærne jeg har i skapene. Det er sikkert 40% av alt jeg har, som ikke har blitt brukt på 1 år eller mer. Men jeg klarer ikke å kvitte meg med det, dunno whyyy... I morgen skal jeg rydde, se hva jeg kan selge og hva jeg skal gi bort.

Ukens opptur: Jeg har endelig skrevet under på kontrakten på Urban Ski!!!!!!!!! Jeg var livredd for at jeg ikke skulle få meg en jobb i Urban mer, siden Urban Moss skal legges ned 31.januar. Men dere blir ikke kvitt meg så lett. Jeg begynner å jobbe der i februar og jeg gleder meg helt vilt. Butikken er såååå fin♥

Ukens nedtur: Jeg har vært veldig lat, ikke trent noe i det hele tatt som jeg egentlig lovte meg selv å bli flinkere på. Liksom... Hvor finner dere motivasjonen???

Ukens sang: Snakehips & MØ - Don't Leave.
 

Ukens avhengighet: Clarins lipgloss. Jeg har slitet litt med leppestifter i det siste siden jeg så og si er tom for Velvet Teddy og Spirit fra MAC. Men jeg prøver å komme meg litt unna dette merke akkurat nå og se om jeg kan finne lignende hos Inglot som ikke er testet på dyr.

Ukens person: Min mamma. Selv om hun stjeler godteriet jeg har på rommet mitt 24/7, så er hun litt av en dame. Hun er så dyktig på flere ting, og en av dem er å være min personlige frisør - vet ikke hva jeg skulle gjort uten hun. Eneste jeg stoler på med en saks i hånden, no joke.

Ukens mat: Mine hjemmelagde gratinertepoteter som jeg spiser opp alt for fort. Den formen jeg lager dem i skal liksom kunne holde til sikkert 8 personer, men jeg spiser opp alt som er i den formen på under 48 timer helt alene. Dere skal se hvor furt jeg blir hvis jeg ser at noen har rørt potetene mine.

Ukens lættis: På lørdag var jeg bedt i en innflyttningsfest i Oslo hos min kollega og gode venninne Ingvild. Jeg dro på et vors hos en kompis som også skulle dit, før vi skulle videre på enda et vors hvor jeg kjente sånn typ 2 av 15 stk?? Da det var på tide å komme seg på innflyttningsfesten var kompisen min borte. Han hadde dratt hjem for å legge seg uten å si farvel til en sjel fordi han var så full og jeg var over 1 time unna med bil til den festen jeg skulle på med han. Lost i O-town, men gjorde det beste ut av det og dro ut på nærmeste utestedet for å ha det gøy med de som var på vorset. Spontant og ikke forventet - men det var lættis selvom.

Ukens flause: Jeg skulle tipse en kunde om å kjøpe impregnering til skoene hun skulle kjøpe på Urban, og da helt ut av det blå bestemte jeg meg for å si det sykeste. For å forklare hun hvorfor det var så ekstremt viktig med impregnering valgte jeg å si dette "Sammenlign det med en kondom, ekstra beskyttelse". Tror dere hun kjøpte impregnering? NEI :////////

Ukens throwback: Min blonde periode. Jeg dro til frisøren og ba om noen lyse striper i det brune håret mitt, for en liten forandring. Dro derfra 100% blond og unfornøyd. Det var så fælt å gå med dette håret siden det ikke var meg i det hele tatt. Heldigvis kjøpte jeg brun hårfarge på Kiwi og fikk rødskjær i håret, akkurat det jeg håpet på hehhh.



Likte du dette innlegget?♥

TAKK FOR ALT

Det ble en ganske følelsesmessig feiring for meg i går, mange vet kanskje hvorfor og mange har ikke peiling. For nøyaktig 1 år siden, på nyttårsaften gråt jeg som faen på rommet mitt hele dagen, kvelden og natten mens alle mine kjære feiret. Jeg satt i sengen med en pute i ryggen, hadde dratt ned rullgardinen så jeg ikke skulle se raketter og andre mennesker mens jeg lot tårene renne. Bare noen dager tidligere ble jeg helt singel for real, og jeg ble singel på den vondeste måten. Likevel for første gang på flere år følte jeg meg lett og det var ubeskrivelig. Jeg gråt og gråt, men det kom til et tidspunkt der jeg måtte ta meg sammen og begynne å leve igjen, få det bra igjen. Da bestemte jeg meg for å bli et ja-menneske som sa ja til alt uavhengig av hva det var, og det er den beste avgjørelsen jeg har tatt. Jeg begynte å bli som gamle meg igjen, venner og bekjente kommenterte at jeg strålte igjen og jeg følte meg bra igjen. På grunn av den avgjørelsen jeg tok etter kjærlighetssorgen, har jeg opplevd så mye fantastisk som jeg kommer til å sette pris på i uendelig tid. Jeg føler meg som et nytt menneske, og det er fordi jeg ble singel - hvor sykt? Mitt største høydepunkt fra 2016 var da jeg ble singel, og det hadde jeg aldri trodd jeg kom til å si.

Mine desidert beste høydepunkter fra 2016:

♥ Ble singel
♥ Jeg designet min egen kolleksjon i samarbeid med Junkyard XX-XY
♥ Jeg gikk opp 15 kg
♥ Londontur med jentene
♥ Gjest på tv-programmet Top Model Skandinavia
♥ Min første sydentur med jentene i Spania
♥ Jeg begynte å date igjen
♥ Urban kick-off

Etter jeg hadde åpnet og stengt på Urban, var det rett hjem for å skifte og fikse meg til nyttårsfeiringen hos Martina. Der ble det servert kalkun og det måltidet der er noe av det diggeste jeg har smakt på lenge. Senere tok vi på oss partyhattene og festet til vi ikke orket mer, bokstaveligtalt. Å gå inn i det nye året med venner og som et nytt menneske, det er det få ting som kan slå. Kjære 2017, jeg håper du er klar for litt konkurranse for å toppe fjoråret blir vanskelig.

I går skålte jeg for meg selv, og feiret for meg selv (så klart alle mine kjære også). Men spesielt meg, og det føltes så bra å kunne si at jeg klarte det. Takk for alt 2016.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hvordan har 2016 vært for dere & hva er deres beste høydepunkter fra 2016? Godt nyttår!♥

UKEN SOM HAR GÅTT

Vinneren av junkyardkonkurransen ble W! Gratulerer så mye til deg. Du vil bli kontaktet veldig snart.


Ukens tanke: Jeg har så mange fantastiske mennesker rundt meg om dagen, jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Å vite at folk bare vil deg godt, det er en følelse det ikke går an å beskrive, man føler seg bare så sykt heldig. Man begynner nesten å fundere på hvordan det kan ha blitt så her bra.

Ukens opptur: Jeg nærmer meg endelig slutten på alle julegavene, and it feels so good. Jeg har aldri vært så sent ute med julegaver, og det kommer ikke som et sjokk hvis jeg har glemt noen nå faktisk. Jeg stresser som bare pokker om dagen med generelt alt, haha.

Ukens nedtur: Da kunder på Urban spør om vi får inn visse produkter i 2017 og vi forteller dem den vonde nyheten om at Urban Moss skal legges ned. Det er så jævlig vondt å vite at arbeidsplassen min i over 3 år skal bli borte, og ikke eksistere i byen min lenger.

Ukens sang: The Weeknd - Party Monster. Jeg føler meg så sykt fet hver eneste gang den spilles av, dunno why.


Følg meg gjerne på spotify: Maddepe_94 - Jeg har 4 forskjellige lister med forskjellig type musikk, så tror nok en av listene vil falle i smak♥

Ukens avhengighet: Deodorant. Jeg svetter som en gris på jobben, og takk Gud for at deodoranten hvertfall får meg til å lukte godt.

Ukens person: Ingen andre enn min kjære pappa. I mange måneder har han vært den personen som har hjulpet meg masse med bilder til bloggen. Spesielt den siste tiden hvor det har vært veldig viktig for meg, har han stilt opp hver eneste gang. I tillegg er han typen til å ringe meg for å si "Har du blogget enda? Når legger du ut bildene på bloggen?" kun så han kan være en av de første for å sjekke de ut. Og dere, han er en flink fotograf?!

Ukens mat: Søtpotet fries med aioli fra Moments. Jeg vil så sykt være et sunt forbilde til dere, men sorry ass. Lunsjen min hver eneste gang jeg jobber på Urban består av fries med aioli.

Ukens lættis: Når du er på byen og har blitt sjekket opp av 2 stykker du bare ikke er keen på. Så står du på dansegulvet med jentene dine og trenger ekstra beskyttelse fordi de skviser seg forbi folk på dansegulvet mens de stirrer deg ned for å komme seg bort til deg. Jeg ble dratt i alle kanter for å komme meg unna, et mirakel at jeg ikke har noen blåmerker på armene.

Ukens flause: De sykt irriterende, unødvendige og flaue klippene som blir delt på Facebook som har soundtrack over med orgasmelyder som jeg bare MÅ se i offentligheten blant mange mennesker. Jeg lærer heller aldri da, kanskje begynne å sjekke kommentarene på klippene før jeg trykker.

Ukens throwback: Min crazy fjortisperiode hvor jeg var mer gutt enn jente. Jeg prøvde seriøst så hardt for å bli en av gutta. Eide ikke en eneste g-streng, kun Bjørn Borg boksere og elsket å vise det til alle. Men jeg er faktisk litt stolt over meg selv at selv på den alderen, ga jeg fullstendig faen i hva andre syntes om stilen min. Helt vilt hvor mange som kritiserte den, men hadde det ikke vært for den stilen og de klærne i XXL hadde jeg ikke endt opp her jeg står i dag.



Likte dere dette innlegget?♥

UKEN SOM HAR GÅTT

Ukens tanke: Å ha medfødt feil som gjør meg usikker. Jeg skammer meg ikke over kroppen min, hvordan jeg ser ut eller hvem jeg er. Men jeg er redd for at andre ikke vil akseptere kroppen min og utseendet mitt på grunn av mine feil. Hvem blir tiltrukket av en jente som mangler et ribbein på magen, har 2 ulike størrelser på brystene, ble født med kun et øret og har arr som det er umulig å skjule? Jeg er så hard mot meg selv, jeg vet det. Ting kunne vært så mye verre, men siden det ikke er det - klager jeg på det jeg synes er ille nok. Jeg er så drittlei av det.

Ukens opptur: Mitt nye samarbeid med Kygo Life. Jeg er så glad for å ha blitt valgt ut blant en av dem som de ønsker å jobbe med. Det er veldig stort for meg og betyr veldig mye.

Ukens nedtur: Mamma og pappa spiste opp min snacks som bestod av Ritz kjeks og kremost.

Ukens sang: Post Malone - Patient. Jeg får så gode vibes av å høre denne sangen at den er på replay hele tiden.



Ukens avhengighet: Det nye albumet til Post Malone. Det er virkelig akkurat det jeg trengte denne uken.

Ukens person: Min flotte sjef på Side2. Ikke bare er hun en flott sjef, men hun er så mye mer enn det. Jeg kan ikke få takket hun nok. Hun har hjulpet meg til å ta avgjørelser som har forandret meg som person. Hun har hatt troen på meg hele veien, og det har vært en stor støtte for meg.

Ukens mat: Ristorante pizza med mozarella. Jeg blir seriøst aldri lei av den pizzaen, og den er aldri feil å spise uavhengig om det er til frokost, middag eller kveldsmat.

Ukens lættis: Jeg fikk en kunde på Urban som trengte hjelp med å oversette noen forkortelser som datteren hadde skrevet på Facebook. Det var alt fra omfg og af til litt mer avanserte ord som jeg ble paff over at jeg skjønte selv. Verste var at jeg ble usikker på om jeg burde si hva det betydde til moren, haha.

Ukens flause: Jeg var på jobb på Urban, og spilte av en sang jeg er litt dilla på. Da begynte jeg så klart å synge og danse litt rundt i skjul, og selvfølgelig er det en kunde som får med seg dette. Her er det snakk om rumpeshaking, shuffling og sykt innlevelse, ganske flaut.

Ukens throwback: Det vondeste jeg har opplevd. Å bli født med et øret er ikke en big deal, men å gå igjennom 3 operasjoner som var så smertefulle er vanskelig å glemme. Jeg er glad jeg var liten da jeg gikk igjennom dette, for da visste jeg rett og slett ikke hva som skjedde egentlig. Jeg fant faktisk et innlegg jeg har skrevet for flere år siden om denne opplevelsen og det kan dere lese om her: Historien bak øret mitt.



Likte dere dette innlegget?♥

UKEN SOM HAR GÅTT

Takket være en leser som kontaktet meg på facebooksiden min, så fikk jeg veldig lyst til å prøve ut noe nytt. Nemlig å ha et innlegg som dette hver søndag, hvor man bare deler litt av hvert med dere som jeg tror kan bli litt gøy.

Ukens tanke: Å ikke oppfylle forventingene til andre. Det er skummelt, for så mye som jeg ønsker å vise folk at jeg kan, jeg klarer det, så har jeg ikke helt den selvtilliten enda hvor jeg kan slå foten ned og si "jeg skal vise dere". Jeg kommer dit, jeg er på vei men ting tar tid som man sier. Det er sånn jeg føler det er i bloggverden, at man stadig vekk på bevise ting på både godt og vondt.

Ukens opptur: Jeg kan egentlig si mange ting, men skal faktisk fokusere på det som gjør meg ekstra glad nå. Nemlig at vi er i desember, men jeg ser litt lenger fram og tenker på 2017. Jeg gleder meg sånn til å se hvordan det året blir med tanke på hvor bra 2016 har vært.

Ukens nedtur: Jeg ryddet rommet mitt for sånn 4 dager siden (?) og det ser allerede like ille ut igjen. Jeg har blitt så sykt rotehue at jeg blir litt sur når jeg er på soverommet.

Ukens sang: Kent - Den sista sången. Jeg kan ikke tro at Kent skal gi seg etter så mange år. Men heldigvis skal jeg og familien min prøve å få skaffet billetter til siste konserten de skal ha i Norge nå på nyåret. Jeg har vokst opp med Kent, så jeg er nødt til å oppleve dem live.



Ukens avhengighet: Håndkrem - assa HVA SKJER? Hendene mine dør av tørrhet, og de har aldri ropt etter håndkrem så mye som det de gjør nå. Nå er det så ille at jeg ikke kan gå ut døren uten å ha tatt med meg en liten tube med krem.

Ukens person: Det må faktisk bli Martina etter jeg våknet opp til noen fantastiske høydepunkter på Snapchat fra turen hennes på Norefjell denne helgen. Hun klarte å forstue nesen sin, så ukens person - uten tvil.

Ukens mat: Åhhh, jeg har lagd sykt mye macaroni og bearnaise denne uken. Verste er at jeg lager det til frokost noen ganger, men det er så godt så hvorfor ikke.

Ukens lættis: Jeg klarte å rote meg bort i Oslo i går på den teiteste strekningen. Fra Oslo S til Oslo City, og bare ut. Jeg eier ikke stedsans og ble stående inne på Oslo City alene og le, fordi jeg følte meg så dum med tanke på at jeg har gått den veien et par ganger.

Ukens flause: Når du skal møte daten din og ikke vet hvordan du kommer deg ut fra Oslo City rett og slett. Jeg imponerer stadig vekk!

Ukens throwback: Jeg fikk hjertet i halsen da jeg fant dette bildet. Dette var meg for 15 kg siden og det er en jente som jeg aldri vil være igjen. Jeg vil aldri tilbake dit igjen, og det skal jeg aldri gjøre mot meg selv igjen. Jeg innser ikke hvor store forandringer det faktisk har skjedd før jeg ser bilder som dette. Det kjipe er de sjeldne kommentarene jeg får fra ukjente mennesker da de skriver ting som at jeg så lykkeligere ut før og at jeg så bedre ut før. For nei, faktisk ikke. Jeg har aldri vært så lykkelig som det jeg er nå, og det er fordi jeg har 15 kg ekstra på kroppen nå.



Likte dere innlegget & skal jeg fortsette med dette fremover?♥

DET ER EN FØRSTE GANG FOR ALT

... og det opplevde jeg i går.

Jeg er 21 år gammel og var på min første konsert i går - og det verste av alt er at jeg ikke skammer meg i det hele tatt. Jeg har hatt mine grunner, foreldrene mine har hatt sine grunner og det er ikke rart skal jeg si dere. Siden jeg ble født med bare ett øre gjorde det at hele familien min siden dag 1 har vært veldig overbeskyttende når det gjelder hørselen min. Det setter jeg så utrolig stor pris på, for hadde de ikke vært så overbeskyttende hadde jeg garantert tatt alt de hadde sagt til meg med en klype salt. Gjennom årene har jeg forstått at jeg har en forsterket hørsel på mitt venstre øret, og det tok meg litt tid før jeg turte å utforske det. Flere ting bekreftet at jeg kunne klart meg gjennom en konsert, nyte den og ikke være redd for hørselen.

Det sjokkerer meg like mye som andre at Flatbush Zombies ble min første konsert. Hvorfor? Det er ikke noe jeg hører på til vanlig, faktisk ganske sjeldent. Ingvild hadde en ekstra billett og spurte om jeg ville bli med for en stund siden. Jeg sa ja med en gang, fordi jeg tenkte "hvorfor ikke??". Nadine hadde også billett, så vi 3 skulle nyte denne konserten sammen. Jeg må virkelig si at det å se artister live er noe helt annet enn hva man bare kan høre. Energien de hadde på scenen, hvordan de fikk med seg publikumet og den følelsen som var på Rockfeller var bare så rå. Jeg har skjønt at jeg har gått glipp av noe, og skal fra nå av prøve å komme meg på de fleste konserter jeg ønsker å oppleve. Neste på listen nå er Chainsmokers. Så hvis du har billetter eller kjenner noen som skal selge 2 stk eller flere - holla at me♥



Når var du på din første konsert?♥

FEELS ON A MONDAY

Svak - Forberedt - Spørsmålstegn


Dere har kontaktet meg flere ganger og spurt om jeg kan skrive litt mer personlig. Jeg har prøvd flere ganger, tro meg. Jeg føler meg svak hvis jeg åpner meg og det hater jeg, samtidig som jeg burde la folk komme inn på meg. Jeg er redd for at hvis jeg skriver om ting jeg er redd for, bekymrer meg over og overtenker vil personer der ute kalle meg svak, kanskje le av meg og muligens bruke det mot meg. Det er en ganske shitty følelse å sitte med hver eneste dag. Jeg frykter så mye at det stopper meg fra å ofte gjøre det jeg har lyst til. Jeg er så drittlei av å frykte ting, men frykt er også bra. Da er jeg i hvert fall forberedt og klar for det som kan skje.

Forrige uke var det som om jeg ble bitchslapped i ansiktet 2 ganger på forskjellige dager med helt uventede nyheter som jeg ikke så komme. Jeg satt med et spørsmåltegn og bare lurte på hva jeg hadde gjort galt. Er det meg det er noe galt med tenkte jeg, og det lurer jeg fremdeles på. Det å ikke få konkrete svar, det er noe av det verste jeg vet om. Det er som da man får tilbake eksamensoppgaven og ser hvilken karakter man har fått - men ikke får svar på hva som var feil og hva du gjorde galt. Du får bare karakteren, og det er alt. Jeg trenger mer enn det, jeg ønsket svar. Svaret jeg kom frem til var at jeg ikke holdt mål. Det suger. Man føler seg plutselig veldig tom og det er en følelse jeg ikke vil kjenne på. Men med 2 bitchslapp senere er jeg klar for å bite tenna sammen og være klar for mulighetene som kan dukke opp fremover.

Akkurat nå; Nå gleder jeg med til å spille Mall World, følge med på Farmen 2016 og spise ostepop til posen er tom slik at jeg kan starte på en ny èn.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så ja, det var mine følelser på en mandag - hva er dine?♥

EN EVIG KAMP JEG ENDELIG VANT

Jeg håper ingen tar dette innlegget som en vinkling mot kroppspress, for det var det jeg ville bortifra. Uansett hvilken kropp du lever i, kommer du alltid til å søke etter det du ikke har. Derfor er det viktig å jobbe med seg selv, akseptere hvordan man ser ut og eventuelt jobbe hardt for å oppnå resultater som du ønsker. Så unnskyld til dere nysgjerrigperer som ønsker å høre hvor mye jeg veide på mitt minste, for det kommer jeg ikke til å skrive. Drit i tall, tall skal ikke bestemme hvem du er, tall skal ikke kontrollere deg. Det er bare tall.

Jeg har hatt problemer med å komme meg opp i vekt i flere år, jeg har gått til legen for å få hjelp og jeg har gått til en personlig trener for å få hjelp. Men den eneste hjelpen jeg egentlig trengte var meg selv, å være min egen motivasjon. Jeg trengte å innse at jeg var viktig for meg selv. Det sies at man noen ganger må treffe veggen for å komme seg på bena igjen, og det var det som skjedde med meg. Jeg kunne se på meg selv i speilet og hate alt jeg så, fordi jeg følte meg for tynn. Jeg følte meg som en voksen dame som var stuck i en barnekropp som jeg bare ville ut av. Å leve i en kropp du ikke trives i, det er vondt og sånn var det for meg hver eneste dag i flere år. Jeg prøvde flere ganger, men jeg ga opp før jeg fant viljestyrken til å fortsette. Sommeren som er den beste årstiden som jeg gledet meg til hvert år, var også den årstiden jeg gruet meg til hvert eneste år. Mens andre koste seg på stranden, holdt jeg meg på verandaen i bikinien fordi jeg ikke ville at mennesker skulle se kroppen min, for så misfornøyd var jeg. Jeg ble så lei av å være lei meg og av å ikke tenke godt om meg selv, at jeg bare måtte prøve èn gang til.

Denne dagen visste jeg aldri når skulle komme, men jeg hadde troen på at èn dag skulle jeg endelig se at jeg klarte målet mitt. Aldri i min villeste fantasi hadde jeg trodd jeg klarte å gå opp i vekt og holde det så stabilt som jeg har gjort nå i 4 måneder. Så det store spørsmålet; Hvor mye har jeg gått opp? Jeg har gått opp ca 13-15 kilo. Det er faktisk en DEL, men noe av det er også muskler. Selv om jeg nå har klart å gå opp så mye, er målet mitt 5 kilo til og så se om jeg er fornøyd da. Jeg kommer ikke til å gi meg før jeg kan se meg i speilet og smile.

Noen av dere lurer kanskje på hvordan jeg klarte å gå opp i vekt selv om jeg hadde en unormalt høy forbrenning som ofte var en pain in the ass. Det er så enkelt som å spise oftere i løpet av en dag, mer variert, få rutiner og KOS deg med maten. Spis når det passer for deg, og drit i hvis du er den eneste som er sulten. Jeg har aldri hatt et så bra forhold til mat som det jeg har nå og jeg har alltid vært glad i mat. Det var bare en lang periode jeg var mye deprimert som gjorde at jeg ikke spiste så mye hver dag, jeg spiste kanskje 2-3 ganger om dagen og det var stort sett middag og kveldsmat. Jeg gjorde det ubevisst. Det kom til et tidspunkt i fjor der jeg sykmeldte meg fra jobben fordi jeg slet med mitt private liv, inkludert meg selv. Jeg var så sliten. Eneste som fikk meg igjennom denne perioden var mitt tryggeste sted som er rommet mitt og serien Pretty Little Liars (believe it or not). Den serien fikk meg til å tenke på andre ting mens jeg lå i sengen min 2 uker i strekk. Jeg skulle mer enn gjerne vært hun som trøstespiste, men den jenta ble ikke jeg. Det jeg spiste den gang, spiser jeg fremdeles - men jeg spiser mer. Jeg har ikke endret om på kostholdet mitt, den er fremdeles usunn men jeg varierer mer som gjør den sunnere - velger jeg å tro.

Så hvem er jeg nå? Jeg gråter ikke lenger fordi jeg er lei meg, jeg gråter fordi jeg er lykkelig. Jeg har aldri hatt det så bra som det jeg har nå, og det er fordi jeg tar mine egne valg og fokuserer mer på meg selv som jeg skulle gjort tidligere.

Jeg klarte det, og jeg klarte det på egenhånd.



Disse er tatt for litt over 2 år siden.



Samme buksene, men en helt ny jente på høyre side.

Så dette er meg i dag, med noen ekstra kilo på kroppen and still counting;

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Noen av dere tenker sikkert hvor disse kiloene har lagt seg, noe jeg også tenkte før jeg begynte å se tilbake på gamle bilder. Kiloene har lagt seg på hele kroppen min, men der jeg ser den største forskjellen er på bena og armene mine - noe jeg er veldig fornøyd med.

Hvis dere lurer på noe mer, still meg spørsmål i kommentarfeltet og jeg svarer så fort jeg har tid♥

N A T U R E

Jeg visste aldri når denne dagen skulle komme, men jeg hadde aldri trodd at dagen i går var dagen. På over 2 år, har jeg ikke vært på stranden og vist meg i bikini, heller ikke badet på flere år. Det er veldig personlig for meg å åpne meg og skrive om akkurat dette, men det som stoppet meg var kroppen min og den sosiale angsten for at mennesker ikke skulle like kroppen min og bare tenke negativt om den. Derfor for å unngå dette, satte jeg ikke foten min på en strand på over 2 år. Jeg hadde ingen planer om å besøke stranden å vise meg i bikini i år heller, men med tanke på at jeg har gått litt opp i vekt og ikke føler jeg lenger ser for tynn ut - klarte jeg det. Ida, Nadine og jeg dro på en strand litt sent så det var ikke så mange der vi var. Tror det var en av grunnene til at vi også turte å bade og svømme ut på flåten. Det verste er at jeg da først la merke til hvor mye jeg har savnet å bade i norskt vann, og virkelig oppleve den norske sommeren. Jeg hadde det virkelig så gøy, endelig kunne stupe igjen og dykke - faktisk gi litt faen, det trengte jeg. Jeg har fremdeles en lang vei å gå, til jeg klarer å like kroppen min, men med de kiloene jeg har lagt på meg, er jeg endelig noen kiloer på vei til å like den.

Etter en veldig koselig dag på stranden, ville vi alle tre besøke Alby og ta en liten gåtur der for å oppleve den fine utsikten. Jeg har aldri vært på toppen av Alby før, men utsikten og gåturen dit gjorde meg målløs. Så mye fin natur på et sted og det ble bare bedre og bedre jo lenger inn i skogen du gikk. Jeg skal tilbake hit i løpet av uken, og da skal jeg sitte på fjellet frem til solnedgangen er over.

Jeg har fått en stor forespørsel om å lage et innlegg om kroppen min og hvordan jeg gikk opp i vekt. Jeg jobber med saken, men vet ikke helt når det blir publisert siden det er vanskelig å åpne seg etter å ha vært lukket så lenge.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Har du badet i år?♥

GIKK JEG PÅ EN SMELL ELLER IKKE

Å være blogger er veldig deilig, men på mange måter også ganske skummelt. Året 2014 var da jeg begynte å tjene mye penger på bloggen, men også få mer sponsede ting, og da ble det fryktelig viktig for meg å holde styr på sparing, skatting osv. Jeg hadde aldri vært borte i dette før, så ja, jeg var alltid redd for at jeg skattet for lite. For som dere har fått med dere, får hele landet vite om hvilke bloggere som har gått på en smell eller ikke. Det blir offentliggjort. Jeg skjønner ikke helt hvordan noen synes noe så privat som ens inntekt skal bli snakket om i media. Ulempen ved å være kjent, uten tvil. Gjør du noe feil, da skal fader meg alle få vite om det. Det er ett slag i trynet fra før av, men ut i media skal det. Den listen ville jeg aldri være på, heller aldri den som var fra forbrukerombudet som tok tak i bloggerne som ikke var flinke nok til å markere sine innlegg som spons, reklame, annonse osv.

Det har vært så mye styr og kaos rundt dette, at jeg har vært alt for stresset til å skrive noe om det. Jeg husker jeg var livredd for å være på den listen fra forbrukerombudet. Jeg gransket den sååå nøye for å se om navnet mitt stod der, men det gjorde det ikke! Selvom jeg var veldig sikker på at jeg ikke skulle stå der, var jeg redd de kunne være så strenge som å finne ett sted der man hadde glemt å nevne noe. Man vet jo aldri. Jeg ga meg selv en god klapp på skulderen der. Og noe vil jeg gjerne avslutte med å si; Jeg vet mange av dere lesere ikke føler det er troverdig når bloggere skriver om sponsede produkter, eller reklame generelt. Men vi har valget mellom å si ja eller nei, avhengig av om det interesserer oss eller ikke. Jeg har takket nei til mange innlegg, og det er store beløp jeg har "tapt", da snakker jeg om femsifrede beløp per innlegg, tilsammen over ett sekssifret beløp. Helt ærlig har jeg ikke tapt noenting, for jeg har vært troverdig mot dere og meg selv. Bare for å nevne et eksempel til dere, takket jeg nei til å skrive om et produkt som skulle fjerne cellulitter på kroppen for maks 2 måneder siden, selvom beløpet jeg fikk for det var ganske høyt. Det interesserer meg bare ikke. Enkelt og greit. Jeg vil heller sitte igjen med god samvittighet, enn med mye penger og ingen samvittighet.

Så over til noe dere ikke får sett her på bloggen. Nemlig skatting av pengene våres. Det har vært min største frykt som blogger å gå på en skattesmell. Det er litt annet i en klesbutikk, hvor ikke media skriver om det, fordi du ikke er en kjent person. Som blogger vil jeg allerede ikke gå på en skattesmell, og ikke nok med at det er ille nok, så skal folk skrive om det i artikler overalt i media. Mennesker spredt rundt i hele Norge kommenterer sakene, sier bloggere er noen små drittunger som ikke vet hva penger betyr, og tror de kan lure seg unna skatt. Altså, unnskyld meg? Voksne kvinner og menn ute i arbeid kan også gå på en skattesmell, ikke kun bloggere. Mennesker har så mye unødvendig hat ovenfor bloggere at det er til å spy av. Vi er mennesker vi også, vi gjør feil. Men som alle andre, vi lærer av feilene våres. Dropp spydigheten. Hvordan ville du følt deg om hele Norge fikk vite at du gikk på en skattesmell?

Alt dette har jeg bekymret meg mye for. Så mye at jeg faktisk har endt opp i tårer flere ganger. Men halleluja så glad jeg ble da jeg så at jeg skal få igjen på skatten i går. Det er en stor lettelse. Til tider har jeg vært fristet til å skatte mindre enn 40% som jeg i utgangspunktet skal, men å bare høre ordet skattesmell, har virkelig fått meg til å ikke kjøre av veien. Hver eneste måned selvom jeg visste jeg hadde skattet nok ut i fra mine beregninger (og kalkulatoren), ville jeg ikke være 100% sikker, men 110% sikker og derfor la jeg alltid til 1 ekstra tusenlapp. Det lønnet seg. Gud for en deilig følelse jeg sitter igjen med nå.


Over 5 år som blogger, og fremdeles ikke gått på noen smell. Det sier jeg meg veldig fornøyd med!

Har du noen tanker og meninger rundt dette?

IRRITERT

Jeg deler sjeldent raseri-innlegg på bloggen. Men nå synes jeg jaggu det er på tide å fortelle dere noe, dele noe jeg har hatt på hjertet en god stund. Dette er noe jeg har sett igjen hos mange andre bloggere, og jeg har opplevd å få dette på bloggen selv. Og en gang for alle, kan dere ikke bare forstå dere litt på oss bloggere eller iallfall prøve, jeg mener se for deg at du var i min situasjon og at det var du som blogget?

Blar du igjennom på en blogg, kommer du til å møte på reklameinnlegg, sponsede produkter og adlinks til produkter. Hva er det første en leser tenker da? Jo, nemlig "herregud reklameinnlegg igjen, adlinks igjen srsly, da får'a sponset produkter IGJEN, kan hun/ han gi faen i å reklamere for ting så ofte?"

Jeg skjønner dere på en måte, men VÅKN OPP! Dette er måten vi bloggere tjener penger på. Ja, det er lettjente penger. Digg er det også. Men du ser ikke meg gå løs på en freelance journalist (som igjen også sitter mye hjemme og skriver leserinnlegg.) Likevel er det en stor forskjell på jobbene våres, men la oss alle heller fokusere på at vi faktisk gjør noe for å få inn penger på kontoen våres, enn å fokusere på hvordan vi får det. Og viktigste av alt; Vi har i hvertfall en inntekt. Men det vil alltid være de som kun skal fokusere på det negative, sånn er det bare og det vet jeg.

Nei, det er kanskje ikke rettferdig at vi kan tjene mer enn dere som sliter ræva av deres på jobben, ved å bare sitte foran datamaskinen og taste i vei på tastaturet vårt. Men sånn er det, alt er ikke like rettferdig her i verden. Visst pokker hadde jeg vært sjalu og kanskje litt smålig forbanna over at fisefine rosabloggere som ikke anstrenger seg noe særlig kan tjene mer enn meg i mnd, som faktisk står opp tidlig på morgenen, kjører til jobb og er ikke hjemme før etter en vanlig arbeidsdag. Men jeg skal fortelle dere en ting, hadde dere hatt en blogg, og fått en forespørsel om å reklamere for et produkt for en viss sum, dere hadde ikke takket nei. Tro meg.

Vi har utgifter vi og, som for eksempel en ganske så høy skatt. Det er ikke slik at vi sitter igjen med kjempemasse penger, iallfall ikke jeg.

Jeg kunne faktisk levd på bloggingen min, men vet dere hva? Jeg liker å tjene litt ekstra, derfor er jeg i tillegg deltidsansatt i en klesbutikk. Jeg vil oppleve verden, ha råd til det jeg ønsker meg, spare så mye jeg kan i måneden, og hvordan gjør jeg det? Jo, ved å jobbe, og hva gjør jeg? Jeg jobber! Jeg jobber for det, men jeg får det kanskje lettere servert enn dere andre. Det er jeg helt klar over selv. Men gir det dere god nok grunn til å klage på hvordan vi tjener pengene våres? Det er direkte frekt.

Når denne inntekten jeg får fra bloggen kan hjelpe meg ved å nå mine mål i livet, og det dukker opp flere forespørsler som kan hjelpe meg på veien, så klart takker jeg ja til det. Du takker vel ikke nei for å bli igjen litt lenger på jobben, for å tjene litt ekstra - gjør du? Reklamerer vi bloggere for ting flere ganger i løpet av en mnd, er det en god mnd for oss. Blir du satt opp på vaktlistene mye, er en god mnd for deg. Det er nesten crazy å sammenligne det på denne måten, men det er faktisk sånn det er.

Til syvende og sist;

Jeg irriterer meg over personer som alltid skal hakke ned på oss bloggere fordi vi får den og den inntekten og de godene som fører med. Jeg kan forstå at det føles urettferdig på mange måter for andre som har "vanlige/normale jobber" og jobber hardt, men klag nå heller til de som styrer summen av penger vi bloggere får (dere er jo også med på å styre inntektene våre i og med på at dere leser den). Lettjente penger er det på mange måter, men nå er det slik at iallfall JEG har en annen jobb ved siden av og ikke KUN blogger. Jeg liker å ha noe å gjøre og driver med to ting jeg faktisk liker. Bloggen har gitt meg mange muligheter på veien og jeg ser frem til hva som vil skje videre.

Det handler ikke kun om det å få ting gratis for meg, men å se hva bloggen eventuelt kan føre til videre for meg i fremtiden. Og skulle det ikke gå helt som forventet og det ender opp med å bli slik at jeg ikke lenger har den muligheten jeg nå har i dag, til å tjene penger med bloggingen (som jeg en dag er ganske forberedt på vil skje), har jeg iallfall en annen jobb ved siden av. Det ville ikke være det verste som kunne skje. Kanskje ender jeg opp med å studere og.

Wow, det føltes godt å få ut dette. Takk for meg.



Hva synes du om akkurat dette?

hits