hits

"DU ER MYSTISK"

Jeg har alltid trodd at jeg er som en åpen bok, frem til en venn av meg fortalte at jeg er mystisk. Jeg spurte "hva mener du med at jeg er mystisk?". Svaret jeg fikk forbauset meg litt, men jeg trengte å høre det. Jeg er mystisk fordi jeg lytter så godt til hva andre har på hjertet og fokuserer så mye på dem, istedenfor å åpne meg til dem. På en måte å gi litt tilbake. Det fikk meg til å tenke. Er jeg flink til å snakke om følelser, eller generelt å fortelle dype ting om meg selv? Jeg er flink med familien min, fordi de alltid er der, de ser alt og kjenner meg på en annerledes måte. Det som fikk meg til å tenke og forstå vennen min litt bedre er at jeg sjeldent sier det til venner. Veldig få så dem kanskje ikke helt vet hvor dem har meg.

Jeg er mystisk fordi jeg er redd og usikker. Der sa jeg det. Ikke hemmelighetsfull, men mystisk og det er en stor forskjell. Jeg må bare virkelig vite at du er en lojal venn, en som virkelig bryr seg om meg og ikke bare vil finne ut av ting om meg for å gjøre det om til gossip og et samtaleemne til andre. For jeg har så mye jeg holder skjult for mange, litt fordi jeg lurer på om de rundt meg kan takle det. Klare å holde det for seg selv, og ikke føle en tvang til å måtte si det videre. Det jeg ønsker er respekt av den jeg forteller det til. Og den respekten sliter jeg med å se hos mange. Jeg kan åpne meg, bare ikke nok. Jeg kan fortelle mennesker at jeg er følsom, gråter til filmer og blir emosjonell når jeg ser andre mennesker gråter rundt meg. Men jeg holder veldig mye annet for meg selv. Det som kanskje burde blitt sagt høyt, men som forblir i hodet mitt. Jeg er redd for reaksjonen til andre, hva dem tenker om meg og verste av alt; bryr dem seg? Jeg har opplevd så mange ganger å åpne meg, og bare få overfladiske svar tilbake. Det er hardt, det er det.

Jeg var veldig åpen før, faktisk for åpen og det slo tilbake på meg. Det såret meg enormt, fordi jeg viste følelser og fortalte hvordan jeg hadde det. Inkludert her på bloggen. Jeg er redd for at det skal skje igjen, for jeg spiller sterk, men på så mange måter er jeg veldig svak. Og det er ikke nødvendigvis en dårlig ting. Men jeg har lukket meg litt for mye, og sliter med å åpne meg. Jeg vet at jeg vil puste bedre så fort jeg bare åpner meg mer, og jeg vil puste bedre nå.



13 kommentarer

Veldig godt refleltert! Det er jo en god start på å bli bedre med å åpne seg for andre <3 tror mange har litt å lære der! (Mens noen gjerne omvendt) :-))

Håper du lar deg selv dele litt mer (med venniner) og bare gir litt faen i fordommer <3 du fortjener å ha det bra på alle mulige måter <3

Stine: Jeg setter veldig pris på å lese dette, Stine! Tusen tusen takk <3

❤️❤️❤️

Sånn er jeg også. Jeg hører mye på andre, men deler ikke så mye selv. Jeg har kun en venninne jeg forteller alt til, nettopp fordi jeg vet at når jeg snakker om vanskelige ting, så lytter hun og er ordentlig tilstede. Hun forteller meg også alt. Mine andre venninner er ikke sånne og da er det faktisk ikke noe poeng for meg å fortelle dem om noe. Så jeg vet hvem jeg kan og ikke kan fortelle ting til. Det virker heller ikke som de vennene dette gjelder tenker noe over det, at jeg faktisk ikke åpner meg opp til dem...

Jeg er ikke så sikker på at du behøver å forandre deg så mye når det gjelder dette. Det er vel heller å være åpen med de riktige menneskene (som du selv sa, de lojale, respektfulle menneskene som virkelig lytter og SER deg). Den vennen som la merke til dette (altså at du er "mystisk" og ikke gir mye tilbake) virker iallfall å bry seg om deg og være oppriktig interessert i å vite mer om deg.

Mina: Ah, denne kommentaren likte jeg godt. Det å føle at man blir sett og hørt, det betyr sjuuuuukt mye. Tro meg, den kvelden jeg ble fortalt dette, da fikk jeg en bekreftelse som bare gjorde meg skikkelig rolig og glad. En liten bekreftelse på at noen bryr seg <3

Nydelig innlegg! Å lurer så fælt på en ting, hvor er jakken fra trenger virkelig en ny å varm jakke for vinteren.

Med vennelig hilsen Aida Eggen

Aida Eggen: Åh takk <3 Her er direktelink til jakka: tracking.junkyard.com/SH5ck

Jeg har den i small, og den er fortsatt ganske stor! Den varmer sjuuukt mye, allerede svettet tusen ganger i den - så ja den varmer, haha.

jeg har nettopp kjøpt samme kamera som deg , og lurt på om du kunne dele noe tips på hvordan jeg ta bilder med den når det er mørkt ute ? takk <3

warda: Åååh grattis!!! Olympus EPL-7 er veldig bra, men knipser ikke så bra bilder i mørket. Da må du investere i en ganske bra linse, slik at du skal stille på manuelle innstillinger på kameraet. Et annet tips er å knipse bildene i P, så kan du justere lyset veeeldig. Den innstillingen har jeg alltid på. Men jeg har selv forstått at selvom du knipser bildene, kan redigeringen på pcen ha veldig mye å si. Så da vil jeg anbefale deg å sjekke ut Lightroom. Det koster litt, men jeg synes det absolutt er verdt det. Men det kommer som sagt litt an på hvor mye du vil ut med, og hvor høy interessen din er for dette <3

Du ser veldig forsiktig og reservert og stille ut, og du ser ordentlig ut, du ser ikke ut som ei som liker feste.

Skriv en ny kommentar