VAR JEG PÅ KANTEN TIL Å FÅ SPISEFORSTYRRELSER?

14.11.2013 - 21:49 37 kommentarer

Det er en grunn til at jeg ikke pleier å skrive lange innlegg med egne tanker og følelser rundt temaer. Jeg er redd for responsen, jeg bekymrer meg for mye. Men i dette temaet så er det venner og familie som har bekymret seg mest.

Jeg blir fort sur, eller vanskelig å ha med når venner har nevnt mine gamle tider fra 2012. Jeg har kanskje løyet? Jeg vet faktisk ikke. Det er derfor jeg ikke har klart å snakke helt ut om det. Men etter 1 år, føler jeg det er på tide å bare få lettet dette fra kroppen min. At det kanskje er på tide.

I sommeren 2012 begynte venner på skolen og spørre om alt var bra med meg. Jeg svarte "ja, selvfølgelig går det bra med meg" med et smil. Det de svarte tilbake var ikke det jeg forventet, de lurte på om alt var bra med meg fordi jeg hadde blitt veldig tynn. Det jeg svarte tilbake var alltid "jeg har alltid vært så tynn". Men sannheten er at jeg ikke alltid har vært så tynn. Spesielt to venner som jeg er glad i begynte å spørre om det gikk bra med meg, om jeg spiste nok og hvor mye jeg veide. Ja da, jeg veier det jeg alltid har gjort, svarte jeg. I starten syntes jeg det var så godt å få høre at folk syntes jeg var tynn, at jeg var for tynn. Det skal jo ikke være slik, skal det?

Men når det ble til et spørsmål jeg nesten fikk daglig, om det gikk bra med meg fordi jeg hadde blitt så tynn begynte det å gå inn på meg. Jeg forstod ikke hva de mente, jeg syntes selv at jeg alltid hadde vært så tynn. Det var flere dager hvor jeg stod foran speilet, prøvde å finne ut hvor jeg hadde slanket meg og blitt tynnere hen. Jeg så det ikke. Jeg begynte å si til meg selv at de sikkert bare syntes jeg hadde blitt tynnere fordi jeg begynte å gå med litt strammere klær (bukser). Venner mente jeg hadde blitt smalere i ansiktet, jeg mente da at alle ble det når de blir eldre. Jeg ville ikke innse en dritt. Jeg var på besøk hos en venninne, hjemme hos hun. Jeg hadde ikke vært der på lenge, og derfor ikke sett moren hennes på en god stund. Det første jeg hører fra nydelige moren er "så tynn du har blitt". Jeg vet at hun var bekymret, jeg så det på hun. Uker senere la jeg merke til at min helsesøster på ungdomsskolen hadde startet på Malakoff. Verdens søteste helsesøster. Jeg ble kalt inn til helsesøster bare for å snakke. Hun lurte på om jeg hadde det bra, om jeg spiste nok fordi jeg hadde blitt så tynn. Jeg husker så godt at hun sa "du har blitt så tynn som en ballerinadanser". Der innså jeg at noe ikke stemte. Derfor valgte jeg å gå på bade for å veie meg som jeg ikke hadde gjort på lenge. Da jeg så tallet som kom opp på skjermen kjente jeg hjertet dunke mye raskere, jeg fikk sjokk over hva det stod. Jeg veide bare 43 kilo. 

Nå, den siste tiden har jeg tenkt mye på hvorfor leserne av bloggen min, venner og familie, til og med bekjente har sendt meg meldinger og spurt meg om det går bra. Så mange kan ikke ha gjort det i ren tilfeldighet, noe har ikke stemt. Jeg kunne spise mye usunn mat på en dag, men dagen etter droppet jeg helst å spise. Løy til familien min om at jeg hadde spist, bare så jeg slapp unna enkelt. Selv min kjære Didrik var bekymret for meg, han ville flere ganger ta meg med ned på kjøkkenet for at jeg skulle få i meg mat. Jeg ble med ned, men fant ingenting som fristet. Jeg ville ikke ha mat, jeg var sulten, men jeg lot det gå så langt at jeg gikk fra å være sulten til å ikke lenger kjenne det. Jeg ble skuffet over meg selv over hvor mye jeg hadde døttet i meg av mat, godteri og så videre. Derfor hadde jeg ikke matlyst dagen etter. Men det som skuffer meg mest er at jeg ikke har innsett før nå at de bare har vært redde for meg, vært bekymret og bare ville hjelpe meg. Så mange så forskjellen, men ikke jeg? Jeg vet ærligtalt ikke om jeg hadde kommet til det stadiet hvor jeg hadde spiseforstyrrelser, kanskje jeg bare ikke vil innse det. Men er det noe jeg tenker mye på så er det om jeg var på kanten til å få det. Bilde under er det som har skremt meg mye i det siste, dette var på min verste periode i 2012, altså på mitt tynneste før jeg innså at det var greit å spise så mye jeg ville. Jeg føler meg så råtten mot alle som bare har villet hjelpe meg med det problemet jeg hadde, det jeg vil si er egentlig bare unnskyld.



37 kommentarer

Kamilla Haaland

14.11.2013 kl.21:59

høres nå ut som du hadde spiseforstyrrelse. Godt du innså det, det er det ikke alle som gjør desverre...

Maria H.

14.11.2013 kl.22:01

<3

theresekristina

14.11.2013 kl.22:03

Flott og modig innlegg av deg :)

kiah Aika

14.11.2013 kl.22:04

ikke tenk på det :) Du er perfekt :)) misunner deg faktisk :D

Elisabeth

14.11.2013 kl.22:11

Lest bloggen din lenge, fikk faktisk vondt inni meg og lese at mitt store forbilde har hatt det sånn som meg. wow, sier jeg bare. Stolt av deg madde, du er helt nyderlig uansett

Sofie M Granberg

14.11.2013 kl.22:17

Så bra at du har kommet videre med det, og at du kan skrive om det! Du har mange som ser opp til deg, og det at du tar oppgjør med spiseforstyrrelser, selv bare små, er utrolig bra! <3 Digger deg

Siv Veronica

14.11.2013 kl.22:17

Modig innlegg! Å du er fantastisk fin Madeleine :)

Martine

14.11.2013 kl.22:20

Du er et skikkelig bra forbilde!

Siv Veronica

14.11.2013 kl.22:21

Modig innlegg! Å du er fantastisk fin sånn som du er Madeleine :)

Hanna Knutsen

14.11.2013 kl.22:28

Jeg har selv en utrolig god venninne som jeg tror er på vei til og få det. Hun er en svært åpen person og forteller at hun får dårlig samvittighet hvis hun spiser noe usunt. Hun spiser bare hver fjerde time, og da er det liksom to knekkebrød. Jeg snakker ofte med hun om det, og hun vet at hun må begynne og spise mer men hun klarer det ikke. Jeg håper virkelig at dette gir seg fordi jeg bryr meg så utrolig mye om henne, og jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre enn og fortelle henne at det hun driver med bare er helt feil. Jeg fikk også høre fra bestevennen hennes (vi er liksom en trio) at hun har puttet fingrene ned i halsen og kastet opp, fordi hun var så stresset og da følte hun at hun hadde en ting mindre og beskymre seg over. Jeg vet ærlig ikke hva jeg skal si, hun er en jente med stor kroppsbygning, altså hun er kraftig. Men kraftig betyr jo ikke feit? hun har kjempe fin og flat mage, men hun er missfornøyd med beina sine. Men det hjelper jo ikke og ikke spise av den grunn.. Vi har den kroppen vi har fått, og slik er det. Det er ikke noe du kan endre akkurat slik du vil, ingen er vel perfekte?

Det var veldig godt og bare skrive dette ut! Håper det gir seg snart..

hanna.tk@hotmail.com

Celine

14.11.2013 kl.22:33

Så modig gjort av deg å dele dette! jeg er så glad for at du har kommet deg gjennom dette, madeleine!! jeg tror jeg har vært nogenlunde på samme punkt som deg dessverre på en måte. Men jeg holder meg helst unna usunne ting, men dette fordi jeg ikke føler jeg har noe behov for det og det frister heller ikke, så hvorfor putte det i meg? men jeg har kanskje spist for lite i forhold til treningen min, men nå i det siste har jeg spist betraktelig mer heldigvis, men jeg føler likevel at jeg spiser enormt mye i forhold til alle andre, men det bryr jeg meg ikke om. Jeg synes jeg veier for lite, og prøver å gå opp i vekt. Men det er jammen ikke lett.. Men tilbake til deg, du er utrolig modig og jeg synes du er en flott jente :-)

Maia

14.11.2013 kl.22:41

Støtter deg med alt du skriver! Jeg veier selv nå 43 og vet jeg har problemer med å spise men jeg ser ikke det som alle andre ser. Jeg ser på meg selv som litt tykk, mens alle andre mener jeg er alt for tynn! Det er vanskelig å bare bli kvitt de vanene man har fått. For meg kan det gå en dag uten at jeg trenger å spise, det enestående trenger er vann. Jeg hater det virkelig mye, og skulle ønske det ikke var sånn. Men det er ikke bare bare å spise mye og gå opp i vekt når man blir mett av en brødskive.. Det er bra du skjønte at det var noe galt, jeg ser virkelig opp til deg!

Håper jeg også kommer meg ut av dette!

Stolt av deg!

Beate

14.11.2013 kl.23:02

Du er veldig modig som skriver dette!Å Du er utrolig vakker Madeleine!:-)

14.11.2013 kl.23:13

Jeg sitter faktisk her å har tårer i øynene. Du er forbilde mitt og det har du vært i lang tid. Helt sykt å lese dette og høre at man ikke er alene, det er så sjeldent, bloggere/offentlige personer er åpne om at de har problemer, men det hjelper! Jeg er ennå ikke ute av den prossesen så jeg spiser nok for mye en dag og holder meg unna mat de andre dagene!

Håper alt går så mye bedre med deg nå fordi ingen fortjener å oppleve dette.

Maria

14.11.2013 kl.23:14

står stor respekt av at du deler dette, og enda bedre er det at du har lagt merke til dette selv og tatt det til deg slik at du kan gjøre noe med det før det hadde gått alt for langt. du er alltid ei jente jeg har sett opp til, både som person og med stil og hvordan du oppfører deg, og jeg kan bare si jeg liker deg enda bedre! stå på <3

Nikita <3

14.11.2013 kl.23:21

Stay strong <3

Jente 14år (IL)

14.11.2013 kl.23:36

Veldig sterkt skrevet! Du er en tøff og fantastisk jente. Og det at du kanskje ikke har skjønte hvor ille det var, før nå... Det må du ikke klamre deg selv for, eller være sur for! Det vil bare gjøre deg psykisk syk. Det er ikke bare noe jeg sier, men noe jeg vet. Det er ikke lett å innse det når man står mitt oppi det, men mye enklere når man står litt mer på utsiden og ser tilbake. Men det er sånn det er.. Gjort er gjort og "spist er spist". Jeg anbefaler deg å ikke tenke for mye på dette. Du er veldig sterk.

Har gått igjennom noe veldig likt, bortsett fra at det endte opp i lange tider på sykehus osv osv. Har slitt med mye deprisjon som har en sammenheng. Høres kanskje litt fjernt ut, siden jeg er så "liten". Men når du har vokst opp med en mor som er alkoholiker, så skader det mye mer enn hva folk kan tro.

Jeg har så si samme stil som deg. Du har vært forbilde mitt i lange lange tider.. Og du blir bare et bedre og bedre forbilde! Du er så bra!<3 takk for at du er deg

14.11.2013 kl.23:43

Jeg mener for all del ikke å hakke på deg, for det er utrolig tøft av deg å skrive dette og det skal du ha utrolig stor respekt for. Men, ja du veide lite. Ekstremt lite egentlig, men måtte du dele det nøyaktige tallet med oss? Jeg sliter selv med kampen mot anoreksi, og finner det triggende og føler meg ikke "tynn nok" av å høre andres vekt. Men jeg vet du ikke mener det noe vondt, ville bare hinte til at det kan være psykisk skadelig for mange å lese tall de selv lett kan begynne å gå etter..

Håper den tid for deg er over, du fortjener så mye bedre!

Sandra

15.11.2013 kl.02:11

Jeg har alltid hatt et rart forhold til mat selv.Spiser jeg junkfood(eller hvis jeg overspiser meg)så spiser jeg ikke mye neste dag igjen.Av og til så kan jeg gå en hel dag uten mat.Det plager meg ikke og være sulten.Jeg sliter med sosial angst,og de periodene som er verst spiser jeg så vidt.Jeg har vært på grensa til og være undervektig.Jeg la ikke merke til selv hvor tynn jeg var(er),før jeg så et bilde av meg noen andre hadde tatt.

Jeg liker sånne her innlegg Madeleine.Stå på fine deg<3

Hannah

15.11.2013 kl.04:00

Jeg synes det er godt for både oss og deg at du deler følelsene dine med oss. Ikke alt, for noe må jo du ha som ingen andre, men litt. Jeg synes det var utrolig godt gjort at du bestemte deg for å snakke om det her! Ja, kanskje du var på kanten til å få spiseforstyrelser, og det er dumt og fælt. Men det er bra at du har innsett nå at alle vil bare hjelpe deg fordi de er beskymmeret! Både familie og venner vil helpe deg fordi de er glad i deg og vil ikke at du skal komme til der du virkelig har spiseforstyrelser. De er glad i deg og det er det eneste som tells!

Martine Elise

15.11.2013 kl.13:34

Så utrolig tøft av deg å skrive dette Madeleine! Håper alt går bedre nå og at du vet du har mange rundt deg som er her for hjelpe deg. Du kan til og med snakke med meg om det er noe! Jeg er fast leser på bloggen din, og vil hjelpe deg om det trengs. Kanskje det faktisk er deilig å snakke med en som du i utgangspunktet ikke kjenner, men kanskje har en del til felles med?

Du er et nydelig menneske, og du har ingen rett til å droppe å spise, siden dagen før spiste du masse. Dette blir feil. Du må være sterk. Du er fantastisk nydelig, som jeg sa og ingen ting skal endres av den personen du er både utvendig og innvendig nå.

Maren

15.11.2013 kl.17:40

Alle hjerter til deg <3

15.11.2013 kl.18:16

Helt ærlig så har jeg aldri bemerket noe tegn til at du har vært på kanten av og bli syklig tynn.. Er du en oppegående person men allikavel har en tynn/slank kropp så ser jeg ingen grunn til at folk skal kommentere hvordan du ser ut. Alt kan ikke bli vurdert utseendesmessig, men bør se det fysiske og psykiske også. Men èn ting er iallefall sikkert: De fleste som kommenterer jenter/gutter med en slank kropp er egentlig de type menneskène som faktisk kunne gått ned noen kg, merk at hvis du er en person med tynn/slank kropp så vil du aldri høre fra en samme type person med slank kropp selv bry seg noe særlig om hvordan en ser ut :) Syns du er kjempe tøff Madde som skrev dette innlegget! <3

15.11.2013 kl.19:54

madeleine pedersen, du er nydelig og det har du alltid vært. trist å lese dette, men jeg vet du er sterk nok til å komme deg gjennom det. superwoman

Celina

15.11.2013 kl.20:24

jeg mener det bare er godt at du skriver slike innlegg. Den siste tiden har vært tung for meg, foreldrene mine har skilt seg, jeg klarer ikke henge med på skolen( her snakker vi stryk, anmerkninger osv) og jeg har sluttet å spise. Det har vart siden ca. rett etter skolestart. Den første måneden var værst hvor jeg merket sulten veldig godt. Jeg ville gjerne spise, men klarte ikke. Nå VIL jeg ikke spise, for jeg har blitt vant til sulten, og Føler meg veldig stor om jeg spiser middag.

Jeg har i den siste tiden begynt å se knoklene, beina og skjelettet veldig godt. ribbeina stikker ut, håndleddet kan jeg ta rundt med tommelen og lillefingen, kragebeina vises veldig godt og jeg har mellomrom mellom beina( noe jeg IKKE har hatt før), bare for å nevne noe. Jeg ser også "v" rett over trusekanten, og den kommer ikke på grunn av muskler(den er bein og ikke muskler). Jeg går på håndball, og har veldig lite energi på trening og i kamp. Jeg syns det er forferdelig at jeg ikke skal klare å spise. Jeg vet med meg selv at jeg kommer til å slite hvis jeg ikke gjør noe med det.

Allikevel syns jeg på en måte jeg har blitt finere(?) Når jeg ble tynnere. Det er som du sier. Folk har sagt til meg "du har blitt tynn, går alt fint?" og jeg svarer "syns du!? neii, jeg er ikke tynn" men sannheten er at jeg er tynn, for tynn. Jeg liker når de kaller meg tynn, men vet at det ikke er bra.

Derfor traff dette innlegget meg veldig, og minnet meg på meg selv. Jeg har faktisk ikke spist i dag..:/ håper jeg klarer å snu situasjonen, selvom det er veldig vanskelig når jeg er inni en ny "rutine".

før digget jeg deg på grunn av stilen, utstrålingen og personligheten gjennom bloggen din. men nå er du virkelig blitt forbildet mitt. jeg ser opp til deg, og du hjalp meg virklelig i dag. nå går jeg og lager meg mat, TAKK!<3

16.11.2013 kl.09:47

Jeg vil bare si en ting til deg Madeleine. Du er så utrolig vakker, og du burde virkelig være stolt av deg selv og kroppen din. Det er absolutt ingenting galt med den! Glad for at det ikke gikk så langt at det utvikla seg til noe du nærmest aldri kunne blitt helt kvitt. Jeg er kun 15, og har slitt med selvtillit og kropp siden jeg var 9. Sluttet å gå i shorts og sånt om sommeren, og dekket meg til med hettegensere og altfor store bukser. For et år siden så sluttet jeg sakte men sikkert å spise, og jeg gikk ned hele 8 kilo på under en måned. Jeg besvimte og hyperventilerte hver eneste gang jeg trente og spilte kamp, og jeg var så ødelagt og utslitt at jeg måtte sove hele tiden. Etter skolen, midt på dagen, alltid. Hold deg unna det der, værsåsnill. Det ødelegger livet ditt.

TinaMaria

16.11.2013 kl.13:52

WOW. Du er så jævlig tøff Madde. Dette høres så alt for kjent ut, og jeg syns det er ekstremt godt skrevet. Takk for at du deler dette, og hjelper andre til å se hvordan noe veldig alvorlig kan begynne i det små(i ditt eget hode ihvertfall). Du er så fin altså.

16.11.2013 kl.23:27

du er sterk du, stå på videre!

17.11.2013 kl.00:41

Altså, dette er sterkt skrevet av deg, og jeg skjønner deg godt fordi jeg sliter med sf selv i nå snart 5 år. Veldig bra du kom ut av det før det gikk for langt! Men kan du hveeeersåsnill, helt seriøst plis jeg ber deg, ta vekk den siste setningen der hvor du skrev hvor mye du veide? Det er EKSTREMT triggende, og hvis du tenker deg om ser du kanskje også at det er unødvendig å opplyse oss om. Ingen andre enn deg trenger å vite vekta de! Så hversåsnill, ta det bort, du trigger veldig mange både med og uten spiseforstyrrelser. Takk

Sofie

17.11.2013 kl.02:04

Det var et fint og ærlig innlegg altså, ikke noe om det, men.. Ja, det trigger enormt med tall. Vekt, mål, antall kalorier og blablabla.. Jeg har slitt med dette i snart seks år, og har vært innlagt over lange perioder og til sammen elleve ganger. Jeg vil ikke kalle det du beskriver som en spiseforstyrrelse, ettersom det defineres som at tanker om mat, vekt og utseende går utover livskaliteten til den enkelte. Og tro du meg, du skal være så satans glad for at du ikke har falt i den gropen. Jeg kaver her nede enda. Snart seks år med sulting, spising, spying og piller. Og mange som ikke har kjent helvetet på huden, har lett for å bagatellisere dette, og tro at det kun handler om hva man spiser og hva man veier. Det er - desverre - bare en brøkdel av det, og hadde det vært så enkelt, så hadde det å bli frisk vært gjort i en håndvending. Man kunne spart seg for mye strev og slit da. Men det er ikke sånn det er. Det er ikke konstruert på den måten, men folk som ikke vet hva dette omhandler, kan ikke forestille seg hvordan det er. Ikke skissen en gang.

Mirjam

17.11.2013 kl.15:08

LIker når du har personlig inlegg :)

ingvill

18.11.2013 kl.12:06

Åh, kjære deg. Det er ikke lett! Hadde det sånn jeg også, for noen år siden. Jeg har alltid vært litt over normalen, men for noen år siden orket jeg ikke mer. det startet med at jeg ikke spiste noe usunt (på bursdagen min drakk jeg et glass pepsi max og fikk dårlig samvittighet). Folk syns bare jeg så bra ut, men jeg vet med meg selv at jeg ikke var sunn. Jeg var tynnere, men ikke sunn. Og det er det viktigste. å være sunn.

Emma

18.11.2013 kl.16:08

Kjære Madeleine! Så bra du har innsett det!! Lykke til videre. Hør på de som er glad i deg <3

Embla

19.11.2013 kl.00:01

Du er så utrolig herlig og det at du selv innså at det du holdt på med var feil er utrolig imponerende og sterkt gjort!! Mitt nye forbilde:):)

Iselin

19.11.2013 kl.18:00

Du er helt fantastisk! Hvor er kjolen fra? :)

Malin

22.11.2013 kl.14:58

Hei! Modigt skrevet av deg. Jeg har selv slitt med spiseforstrrelser siden starten av 10ende klasse, og går nå i andre klasse på vidergående. Jeg husker godt at det var vansklig i starten, fikk mye av de samme spørsmålene og ble veldig sint og irritert hver gang noen spørte. Ettersom skadene over kroppen min gikk over til selvskading så ble jeg sendt til pyskolog på bup. Jeg har det mye bedre nå, men er fortsatt undervektig. Jeg er nå gravid og er 20 kilo på vei og har bare gått opp et halv kilo i graviditeten. Jeg tror at en spiseforstyrrelse aldri kan fjernest. Du tenker alltid på det, du kommer alltid til og ha den angsten inni kroppen.

Stå på! du er nydelig og håper du har komt deg ut av det nå:)

27.11.2013 kl.02:55

Jeg bare lurer på hvor mange ganger du spiser om dagen og hvor mange timer det går i mellom sånn ca?

Kan du svare på det i neste spørsmålrunde :)

Skriv en ny kommentar

hits